Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skue-spillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende i dem.
Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Paris, København og London, og i Freiburg og Donaueschingen der Kiefer vokste opp. Han har sett Kiefer arbeide, og snakket med ham om kunsten hans, for å prøve å forstå hva Kiefers kunst gjør med den som møter den, og hvor uttrykkskraften kommer fra. Gjennom møtene og samtalene med Kiefer stiller Knausgård de store spørsmålene om kunst på nytt, fra en annen kant enn tidligere: Hvordan kan bilder uten mennesker være ladet av det menneskelige? Hvordan kan et tomt landskap være ladet av historie?
