Da Edvard Munch mistet sin mor som liten gutt, ble hennes søster Karen det nærmeste kunstneren kom en morsskikkelse under oppveksten og senere i livet. Karen Bjølstad behandlet barna som sine egne, og hun var alltid oppmuntrende i forhold til Edvards kunstneriske ferdigheter. Hennes tro på hans begavelse sviktet aldri. Tante Karen ble stående som et viktig praktisk og emosjonelt tyngdepunkt for Edvard og hans fire søsken, også etter at Sophie døde som 15-åring og de andre var blitt voksne. I denne boken forteller Torill Stokkan om det uvanlig sterke båndet mellom kunstneren og hans tante. Bildene og brevene som blir presentert, illustrerer på en rørende måte hvilken rolle det nære forholdet spilte i begges liv. Vi får også se hvor hans tegne- og malebegavelse kom fra. Boken er rikt illustrert med tegninger fra flere av Edvard Munchs familiemedlemmer, særlig hans mor og tante, søstrene Bjølstad.
