I denne antologien diskuteres det bredere formidlings- og samhandlingsoppdraget til høyere utdanningsinstitusjoner gjennom bidrag som fokuserer spesifikt på hvordan dette oppdraget berører høyere musikkutdanning, både i Norge og internasjonalt.
Spørsmål som stilles er blant annet: Hvilke utfordringer står vi overfor, praktisk, etisk, relasjonelt, emosjonelt, organisatorisk og utdanningspolitisk? Hvilket ansvar har vi, i relasjoner der vi ofte blir tillagt stor makt av den omverdenen vi ønsker å være i dialog med? Hvilke muligheter bringer slik dialog med tanke på fag- og studiefornyelse, faglig og menneskelig berikelse, og en tydeligere og dypere forankring i den virkeligheten vi er en del av?
Gjennom åtte kapitler besvares disse spørsmålene med utgangspunkt i eksempler fra musikkutdanningsinstitusjonenes ulike delfelt. Dette gjøres både fra et overordnet perspektiv, ved å diskutere hva relasjonen mellom samfunnet og høyere musikkutdanning kan eller bør være og hvilken funksjon aktivt politisk arbeid kan ha i en slik sammenheng, og på et nivå mer preget av nærlesning, der de spesifikke relasjonene som utforskes blant annet gjelder forholdet mellom jazz og demokrati, den norske kirke og musikkopplæring, og høyere musikkutdanning og #metoo. Med denne antologien ønsker vi å bidra til en debatt om hva høyere musikkutdanning er, bør og skal være.
Boken er fagfellevurdert og inngår i skriftserien fra CERM.
Artiklene i boken:
Educational landscapes and the vision of culture for all: Alexandra Kertz-Welzel.
Seksuell trakassering i høyere musikkutdanning i lys av #metoo: Sigrid Røyseng.
Everyone's music? Explorations of the democratic ideal in jazz and improvised music: Corey Mwamba & Guro Gravem Johansen.
«Den som i dag utdanner seg til musikklærer må samtidig skolere seg som fagpolitiker» - om profesjonsutøvelse i spennet mellom fag, pedagogikk og politikk: Signe Kalsnes.
Kantoren - en «hemmelig» musikkpedagog? Kirkemusikeres tanker om mu
