I dagens kommersielle klassiske musikkverden er det flere profesjoner som profilerer, formidler og fortolker det musikalske uttrykket. Minst synlig av disse er analytikeren, som i denne boken gis mulighet til å utvide verkanalysens arena til også å omfatte lytter- og utøverposisjonen. Når analysen fristilles fra notearket og tar inn over seg musikkopplevelsens mange fasetter, trengs en fortolkningsmodell som ivaretar musikkverket både som partitur og som opplevelse. En slik modell presenteres i boken og er bakgrunn for analysene av fem ulike verk av Mozart, Brahms, Grieg, Stravinskij og Messiaen. Slik genereres ny kunnskap om verkene og den sammenheng de kan oppfattes i. Forfatteren avslutter med en refleksjon over analysenes tilknytning til fortolkningsmodellen.
