Ordet «revolusjon» klistres i dag på nærmest alt: Nye teknologier skal revolusjonere måten vi lever på, nye dietter skal revolusjonere måten vi slanker oss på, og nye selskaper skal revolusjonere . industrien de går inn i. Den franske historikeren . Ludivine Bantigny tar i dette lekne og håpefulle essayet et oppgjør med samtidens klangfattige og historieløse bruk av ordet.
Ved å ta utgangspunkt i hva «revolusjon» har betydd for aktørene selv, fra den franske revolusjonen til i dag, åpner Bantigny for en flertydig og eksperimentell tilnærming til revolusjonens idé. Heller enn en makrohistorisk eller . statssentrert innfallsvinkel fokuserer hun på det folkelige grasrotnivået, kvinnenes deltagelse, arbeiderbevegelsen, den koloniale scenen, sosialpolitiske reformerklæringer og selvbiografiske, litterære og poetiske uttrykk. Revolusjonenes sosiale betydning innrammes i et perspektiv som vektlegger «øyeblikket», følelser, håp og kollektiv oppfinnsomhet.
Mot de som erklærte at revolusjonens tidsalder var over med murens fall i 1989, hevder Bantigny at vi i kjølvannet av finanskrisen i 2008 befinner oss i en ny revolusjonshistorisk fase. Gjenopp. blomstringen av antikapitalistiske og økologiske bevegelser, som blander seg med kampen for demokratiske verdier, velferdsfordeling, antirasisme og avkolonisering, har gitt nye uttrykk til det Bantigny kaller stammen i revolusjonens historie: det folkelige begjæret etter et verdig liv.
Oversettelse: Anders Fjeld.
Etterord av Mona Renate Ringvej
Design: Marte Meling Enoksen/Eller med a.
