«Poesien overskrider vanlig meddelelse, den utsetter oss for en slags hendelse. Den som lytter kan si; Jeg har fått noe inn over meg, som gjør meg taus.»
«Sårbarheten viser en menneskelighet som er dypere enn å styre liv og livskrefter. Du skal ikke vende deg bort når den Annens sårbarhet treffer deg.»
Satt under denne tiltale kan vi - som profeten Elias (1 Konge.bok 19,12) - høre «fine taushets røst». Guds tale er ikke stormen, jordskjelvet eller ilden, men ... i avmakten og tausheten. Den søkte Asbjørn Aarnes i århundrenes diktning og filosofi, fra den mektige stemmen i Descartes' «Jeg tenker» og Goethes «Faust», til den tause hos Kafka og Levinas. Dette utvalget til Aarnes' hundreårsdag spenner over skrifter fra 1950-tallet til 2013. Aarnes' enkle og dype stil er høydepunkter i norsk sakprosa og noe så sjeldent som en norsk poetikk.
«Poesien hos Olav Nygard av Asbjørn Aarnes var (...) kanskje det beste eg hadde lese om poesi reint ålment, ved sida av Hans Ruins bok Poesins mystik.» Jon Fosse i etterordet
