Hvordan kan museene være åpne og inkluderende, og samtidig være relevante kunnskapsinstitusjoner?
Tingenes metode - museenes kunnskapstopografi besvarer dette spørsmålet gjennom å utforske hvordan museer kan bli moderne tingsteder for kunnskapsutvikling. I dette arbeidet undersøker boka hvordan museenes samlinger kan forstås som ting med mange betydninger, og hvordan de kan være en kjerne for inkluderende kunnskapspraksiser.
Boka beskriver den store variasjonen av kunnskap museene kan produsere gjennom flerfaglighet og involvering, som et landskap av kunnskapsformer og produkter, og kaller dette for museenes kunnskapstopografi. For første gang etableres dermed et sammenhengende argument med anvendelige begreper og et forslag til en konkret kunnskapsmodell museene kan bruke.
Med utgangspunkt i utstillingsprosjekter ved museer i Norge og Sverige innenfor ulike felt - blant annet byhistorie, medisin, klima, kunstig intelligens, sjømannsminner og atomkraft - tester og drøfter forfatterne hvordan denne metoden kan brukes til å involvere publikum i kunnskapsarbeid omkring museenes samlinger.
Bokas flerfaglige redaksjon har omfattende erfaring med metodeutvikling for eksperimentelt museumsarbeid, og utgjøres av: Henrik Treimo, sosialantropolog og førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum (NTM), Lars Risan, sosialantropolog og fagbokforfatter, Ketil Gjølme Andersen, historiker og førstekonservator ved NTM, Marianne Løken, museumsleder og forskningsdirektør ved Østfoldmuseene, samt Torhild Skåtun, museolog og museumspedagog ved NTM.
