Ølet sto sentralt i det norske bondesamfunnet og var, sammen med kosten på gården, en del av det sosiale samspillet. Godt øl reflekterte bryggerens personlighet og status i lokalsamfunnet. Kornet det ble laget av, var gårdens viktigste produkt, og godt øl viste at man hadde godt korn. Ølet var et tegn på hvor dyktig man var til å malte og brygge, og styrken viste hvor mye korn man hadde råd til å brygge av.
Framgangsmåten i bryggingen ble overlevert mellom generasjoner som en del av tradisjonen til den enkelte gård, og variasjonene var store. Til nå har ingredienser og prosesser langt på vei vært ukjente for moderne ølbryggere.
Tradisjonsbrygging av øl tar for seg historie, utstyr, bryggeprosesser, gjær og ingredienser. Boka gir en oversikt over hvordan ølet ble brygget rundt om i landet, samt utviklingen over tid. Avslutningsvis beskriver forfatteren situasjonen for norsk tradisjonsbrygging i dag.
