Bergen, Fjord-Norges hovedstad er bygget opp av Nordlands torsk, flittige kjøpmenn og innvandrere. Formelt skriver byen seg fra 1070, da Olav Kyrre ga den rettigheter som kjøpstad.
I europeiske kilder er den omtalt som by i 1135. Handelen med marine produkter - særlig fisk - ble organisert av kong Øystein som styrte landet 1103-23. Han bygde ut fiskemottak i Lofoten (Vågan) og opparbeidet Bergen til eksporthavn. Ved Holmen, grunnla han Munkeliv kloster, også for undervisningsformål, og flere kirker.
Byens sentrale kystposisjon var den naturgitte årsak til vekst gjennom hundrer av år, inntil handelen fra 1850-årene mer og mer søkte landverts kommunikasjonsmidler. Frem til da var Bergen Norges største og viktigste by. Der ble alle impulser fra Europa først nedfelt, omformet og tatt i bruk i nasjonale øyemed. Slik fungerte det allerede i byens store hundreår på 1200-tallet. Svartedauen i 1349 kom til å bli det mest avgjørende skillet i Norges og særlig for Bergens historie. Det skulle komme til å ta flere hundre år før samfunnet hadde vunnet over pestens virkninger.
