I juni 1913 gikk 22 år gamle Bjarne Mamen fra Halden ombord i den gamle hvalfangstskuta Karluk, som deltaker i The Canadian Arctic Expedition, omtalt som den polare gullalderens siste klassiske ekspedisjon.
Ekspedisjonen nådde aldri målet sitt om å finne uoppdaget land i det arktiske Beauforthavet. Kystfarvannet frøs igjen uvanlig tidlig det året og allerede i september ble skipet sittende fast i isen. På ett tidspunkt forlot ekspedisjonens leder skipet, som etter hvert ble tatt av strøm og vind og ført hjelpeløst ut i det polare intet, med 25 mennesker om bord.
Karluk var en tremastet skonnert som hadde sett sine beste dager. Hun tålte ikke presset, og i januar 1914 sank båten, skrudd ned av drivisen. Menneskene om bord reddet seg ut på isen og i de uvennlige omgivelsene startet en nådeløs kamp for overlevelse.
Boken er basert blant annet på Bjarne Mamens dagboknotater, som gir en stemme til det som rørte seg mellom mennene om bord: Den skildrer små gleder og store skuffelser, intriger og maktkamper, uvennskap og forsoning.
