Helt siden 1928 har Skuibakken vært et landemerke, ikke bare for folk i Bærum, men for alle veifarende på E16. Blant hoppinteresserte er Skuibakken et begrep. Den er internasjonalt anerkjent og har vært verdens største, og i starten også den bratteste. Historien forteller om flotte idrettsprestasjoner, men også dramatikk. Det årlige Skuirennet (fram til 1996) samlet tusener av tilskuere. De kom i biler, med buss og med bane. Fra Kolsås, forbi Bryn kirke og Frogner-Tandberg-jordene var det folkevandring. Fastboende langs veien skapte seg attåtnæring med pølsesalg til publikum som var sultne på mer enn aktiv idrett. Den tekniske utviklingen i hoppsporten og frafall av ildsjeler førte til at Bærums Skiklub satte sluttstrek for bakken som FIS godkjent idrettsanlegg i 1996. Frem til 2002 fortsatte den som treningsbakke. I 2009 ble Skuibakken fredet av Riksantikvaren som sikrer at bakken blir tatt vare på samtidig som det ikke til hinder for at bakken fortsatt kan hoppes i. I dag er det foreningen Skuibakkens Venner som holder bakken i hevd. Boken er på 200 sider og omhandler bakkens snart 90 årige historie år for år. Den forteller om bakkens liv fra 1928 og frem til i dag og gir en tidskoloritt om gullaldre, opp og nedturer i norsk hoppsport. Her er stoff om våre skihoppere opp gjennom tidene, livet rundt og i Skuibakken og om ildsjeler som har vært sentrale i bakkens historie. Boken er spekket med anekdoter, dokumenterer spennende konkurranser med store hopp-prestasjoner og også dramatiske hendelser. Rikholdig illustrert med foto samt fullstendige resultatlister.
