Fra Knut Nærums forord til denne utgaven:
Nils-Fredrik Nielsen er en av de vittigste skribentene Norge har hatt. I tillegg hadde han vett på ikke å skrive mer enn nødvendig. Strengt tatt skrev han for lite, og over en periode på skarve 20 år. Mest kjent er samlingene med tristesser, en litterær sjanger Nielsen selv fant opp og ga navn til. Boka som her foreligger i 4. utgave, var imidlertid den første han skrev. [...]
Alt er glitrende godt formulert. Nielsen går alltid for gullkornet, og de kommer tett. Det smeller i formuleringer og surkler i ordspill. Man bør ikke lese denne boka uten å ha andre i nærheten, siden man stadig ser seg om etter noen å lese høyt for. Jeg kjenner trang til å sitere fra boka her i forordet, og det eneste som hindrer meg, er at Nielsens egne ord er lett tilgjengelige i umiddelbar nærhet.
