Den utvalgte

Jeg har alltid vært annerledes. En liten gutt som hadde store tanker og drømmer.
Mine konkrete omgivelser forsto ikke helt mitt kreative språk og kalte meg rar, voldsom osv. Gutten mistet litt etter litt gnisten og livet ble fylt med kull.
Etter hvert ble trykket for stort og diamanten hadde ikke lengre plass inni meg. Jeg vil så gjerne skape, jeg vil så gjerne dele, jeg vil at den skal skinne sterkt og slippe den deilige gløden inn over våre konkrete voksne sinn slik at vi i sammen i lyset fra kreativiteten igjen kan leke og leve i øyeblikkene. De er for kostbare til å bare å være kull. Pust ellers dør du!