Kjærlighet i ulvetid er en litterær selvbiografi for så vidt som Agnar Mykle var en av de første forfatterne som grep meg i slutten av tenårene mens Michel Houellebecq er den siste samtidsforfatteren som har talt til meg. Det vil si at essayene spenner over en personlig litterær utvikling fra 1950-årene til 2020-årene – et lite århundre.
Begge essayene som innrammer boken handler om kjærlighetens kår og rolle i en epoke som starter og ender i skyggen av mulige storkriger, og hvor den voldsomme økonomiske og teknologiske veksten speiles omvendt i kulturell nedgang.
I Mykles tilfelle handler det om hvordan den norske offentligheten ødela ham menneskelig og litterært, hos Houellebecq om den vestlige sivilisasjonens undergang.
Men hos begge disse svært verdslige forfatterne spiller kristendommen en rolle, hos Mykle ved at «jakten på den røde rubin» er en slags gralssøken og hos Houellebecq fordi han vet at kristendommen danner det eneste kulturgrunnlaget Europa kan stå og falle på, samtidig som han ikke er troende.
Forfatteren Kaj Skagen i et brev til forlaget.
