Dragens tårer

Øglemannen så på dem, de merkelige øynene blinket, spalten i øyet var stor og nesten rund. Tirill la merke til at han skiftet litt farge etter sinnsstemning; skarp og klar grønn da hun møtte ham, litt mer skittengrønn da han tok Steinar. Og nå en lysere, friskere farge.
«Jeg vil gjøre dette så kort som mulig. Vi, min rase, trenger deres hjelp. Det er ikke vi som står bak attentatene, det er rasen over oss. De bare bruker oss som verktøy. Vi vil leve sammen med mennesker, de vil herske over oss alle.» Han så på dem hver og en for å se om de forsto. Morten stirret, han hadde ikke helt kommet over det som skjedde nå.