No Good Night for Gentle Beasts er nysprungne forfatter Suzanne Bergets andre bok, og det er en fornøyelse å se hvordan hun er i stand til å utfolde seg skriftlig uten å være nedtynget av alt arbeidet som gikk med på å få første bok opp og ut. Uten årene med revisjoner og justeringer viser Suzanne oss hvor mye hun har vokst som forfatter i form av
...Les merRead more about review stating A Good Read for Gentle Beasts en sterkere historie med et mer gjennomført rollegalleri.
Frykt ikke! Boka inneholder fremdeles det som er i ferd med å bli Suzanne Bergets beste kjennetegn, og den byr på blod, gørr, vold, og skrekk i like mengder som forgjengeren. Hvor den skiller seg ut er i de rolige og selvransakelige delene (som anmelderen likte svært godt), og hesblesende action-sekvenser som fikk meg til å måtte tvinge øynene fra å hoppe videre for å finne ut hvordan de sluttet.
Det som var av mest interesse for anmelderen er karakter-arken til det titulære "monsteret" i serien - Kaliope Dearborne. Hun kom seg ikke skadefritt fra bok 1, og oppfølgeren tar stafettpinnen på strak arm og legger på sprang. Ikke bare får hun gjennomgå fysisk, da forfatteren evner å la sine yndligner få mer enn sin porsjon med skader og traumer. Men hun blir presentert med utfordring etter personlig utfordring i sin søken etter å ta knekken på VyroGen, og blir tvunget til å vokse som person som et resultat.
Dermed så jeg meg selv reflektert i karakteren Kalliope. Jeg kjente på skyldfølelsen henns omver å ha skuffet noen av de viktigste personene i hennes liv. Det å se hvordan hun sliter med å holde personlige forhold ved like stakk i hjertet som en kniv. Jeg forstår frustrasjonen hennes over hvordan hun prøver sitt aller beste, men at det likevel ikke er nok. Og hvordan tendensen til å døyve sine sorger gjennom impulsiv oppførsel og rus ikke hjelper på noen av delene. Heldigvis finner Kaliope en livslinje i form av en hjelpende hånd, som lar henne unnslippe den nedatgående spiralen og bryte mønsterene sine. Alt dette gjorde at jeg følte en knytning til Kaliope, og alle skavankene og feilene hennes gjør at - selv om hun ser på seg selv som et monster - så skinner menneskeligheten hennes gjennom på et slikt vis at jeg tok meg i å tørke tårer mer enn en gang gjennom boken.
Denne boken fortjener fem av fem stjerner uten problemer. Handlingen har et robust tempo som griper leseren fra start til slutt, og historien er velgjort uten å være utydelig. Det er slik en oppfølger skal være: Det som var bra i forgjengeren har blitt bedre, de røffe delene er mer polert, det er nye hete scener som gjør at det rødmer i kinnene, og den overordnede opplevelsen har rett og slett bare blitt fantastisk! Les mindreRead less about review stating A Good Read for Gentle Beasts