Innsiktsfulle essays om språk, litteratur og musikk fra kritikerprisvinneren Øyvind Rimbereid
I denne samlingen essays viser prosaisten og lyrikeren Øyvind Rimbereid sin saklige og analytiske tilnærming til språk og litteratur - og til nærliggende emner som musikk, utopi og fellesskap. Her finnes historiserende refleksjoner omkring det topografiske diktet, omkring det episke diktet og omkring det muntlige i lyrikken. Her finnes spekulasjoner over metaforen betraktet fra barnets sted, over stotringen som finnes i den gode oversettelsen og over metronomens plass i jazzen. Her finnes kommentarer og lesninger av dikt skrevet av samtidige forfattere som Jo Eggen og Georg Johannesen, en kan lese om Aa. O. Vinjes "Storegut" og om Simone Weils spådomskunst. Eller en kan her lese den poetisk-essayistiske teksten om hvorfor ensomt leve.
"Platon, Montaigne og Adorno: Som essayist gjør ikke Øyvind Rimbereid skam på noen av dem""...den viktigaste boka om poesi som har kome ut i Noreg på mange tiår.""Erfarenhet som poetisk energikälla"
