I «I eventyrland» (1903) skildrer Hamsun reisen han i 1899 gjorde sammen med sin første hustru, Bergljot, over Kaukasus til Baku ved Det kaspiske hav. Boken kan leses som en reiseskildring. Førsteutgaven var imidlertid utstyrt med undertittelen «Opplevet og drømt i Kaukasien» - noe som indikerer at forfatteren hadde hentet sitt stoff både fra virkelige opplevelser og fra drømmer. I sin siste bok, «På gjengrodde stier» (1949), beretter dikteren om sin skjebne i tiden fra han i mai 1945 ble satt i husarrest på Nørholm og frem til høyesterettsdommen tre år senere. Både i dette verket og i «I eventyrland» (1903) er det et virkelig jeg som nedskriver sine erindringer om hendelser som har utspilt seg over et relativt kort tidsrom og i en relativt nær fortid. Et annet fellestrekk er den særegne blandingen av fakta og fiksjon.
