Banevokteren

Hallo! De der nede! Da han hørte en stemme kalle på ham på den måten stod han i døren til sin hytte. I hånden hadde han et flagg viklet om en kort stang. Etter stedets natur å dømme, skulle en ha trodd at han ikke kunne ha vært i tvil fra hvilken kant stemmen kom. Men i steden for å se opp til der hvor jeg stod, på toppen av den bratte skjæringen rett over ham, snudde han seg rundt og så nedover linjen. Det var noe underlig i at han gjorde det...