Det nesten perfekte

Jeg skal drepe noen. Lettelsen idet tanken er ferdig tenkt gjør at jeg reiser meg og skritter bort til vinduet, trekker fra gardinene. De har vært for i mange dager, nøyaktig en uke faktisk. Siden sist jeg var ute. Vinduet står på gløtt, og jeg kan høre stemmer fra gaten under meg. Eieren av kiosken på den andre siden står på en stige og fomler med julepynt, kona hans peker og forklarer hvordan den skal henge over døren. Litt lenger unna musikk fra nattklubben, og en bil som starter. Rommet bak meg ligger i mørke, det er ikke mulig å se meg der nedenfra.