Jakten

Sarah stanset et øyeblikk for å få igjen pusten. Det var noen bak henne. Hun virvlet rundt. Ingen. Ingenting å se. Men det var noen der. Det er noen som iakttar oss, hadde Chavez sagt. Hun hadde ledd og fleipet om en bjørn. Hun følte ingen trang til å le nå. De fine hårene i nakken hennes reiste seg. Smith? Det måtte være Henry Smith. Han hadde sagt at han skulle holde øye med henne. Ikke noe svar. Hun knuget lommelykten hardt i hånden og tvang seg til å la strålen gli over det mørke landskapet. Trær, busker, rullesteiner. Så mange steder å skjule seg. Hvem som helst kunne ... Monty satte i et hyl.