De mentale evner som vanligvis kalles analytiske, kan i seg selv vanskelig analyseres. Vi lærer dem bare å kjenne gjennom de resultatene de oppviser. Blant annet vet vi at den som i utpreget grad er i besittelse av slike evner, også har stor glede av dem. På samme måte som en sterk mann fryder seg over sine fysiske krefter og elsker å bruke sine muskler, er analytikeren glad i den mentale virksomhet som består i å utrede saker, å nøste opp tråder. Han finner tilfredsstillelse ved selv de mest trivielle beskjeftigelser av den slags som setter hans talent på prøve. Han er glad i gåter, ordleker, rebuser; og ved løsningen av dem manifesterer han en grad av skarpsindighet som for en vanlig intelligens virker rent overnaturlig. Sine resultater oppnår han ved den mest gjennomførte bruk av metodisk resonnement, men for andre tar de seg ut som produktet av ren intuisjon.
