Korporal Weston drev hundene så hardt han kunne. Morderen Red Moran, ettersøkt for voldtekt og drap, var ikke mange kilometrene borte. Etter flere dager hadde rødjakkene tatt igjen så mye av bandittenes forsprang at nå ville de snart få kontakt. Et par timer senere fikk han øye på mannen. Han visste at banditten bare hadde noen få skudd i pistolmagasinet og nå gjaldt det å få et gammelt triks til å virke. Kunne han bare få mannen til å tømme magasnet i vilt raseri, ville resten gå lett. Han halte innpå og nå var det bare to hundre meter mellom dem. - Moran, ropte han i den kalde luften. Gi opp! Du kan ikke kjøre fra meg! Den andre hoppet ut av sleden og løp etter mens de dødstrette hundene slepte seg av sted. Weston dro seksløperen opp av tasken. Nå ville det vise seg om Moran var en tosk eller om han fremdelen hadde noe av vettet i behold...
