To mistenkelige personer (1933) var Gunnar Larsens andre roman. Den er et tidlig eksempel på dokumentarroman i norsk litteratur, og bygger på de såkalte lensmannsmordene i Ådal i 1926. Hendelsen var eksepsjonell og ekstrem for sin tid: To lensmenn hadde blitt drept, og hele landet fulgte med i politiets jakt på de to morderne – den garvede Ekstrøm og unggutten Gustav. I Larsens roman blir dette skildret særlig fra ungguttens sanseopplevelser. Selve stilen bærer preg av Larsens forbilde, Ernest Hemingway, ikke minst i sin nøkterne tone, reportasjepreget, det knappe og spenningsfylte språket, som formidler jakten med nerve og intensitet. To mistenkelige personer dannet grunnlaget for Tancred Ibsens berømte film fra 1952, som ble nektet offentlig visning av hensyn til siktedes familie. Først i 1998 ble forbudet opphevet. Gunnar Larsen (1900–1958) var opprinnelig utdannet jurist, men ble journalist og nyhetsredaktør i Dagbladet. Han hadde en stor del av æren for at avisen ble et møtested for debatt- og kulturstoff, og var selv kjent for sin briljante penn. Hans forfatterskap favner seks romaner, alle svært forskjellige rent stilmessig. Larsen står for mange i dag som en glemt juvel i norsk litteratur, en forfatternes forfatter.
