- Jeg akter ikke å smile mer, stol på det, kjære venn. Jeg har spilt lammets rolle, men fra nå av lever kun ulven i meg og jeg har ikke noe imot å skjule mitt virkelige ansikt i fremtiden. Siden disse hagl este i huden min er det bare plass for hat og hevn. Skjønnhetslegen sukket. - Forbannede vampyr, tenkte han, men høyt sa han: - Jeg skal gjøre hva jeg kan for å gjøre det vakrere igjen, men ansiktet ditt vil bli dødt. Smilet vil forsvinne. En stivnet Niobe... Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
