... Den andre var en mørk elv, full av grener, en elv som kom meg i møte med sivenes sus og summende sang. ... Jeg ville det ikke, hører du; jeg ville det ikke! Din sønn var en havn, og jeg har ikke bedratt ham, men armen til den andre trakk meg med som en bråttsjø i havet, som sele-tøyet på et muldyr. ... Med røtter i antikk tragedietradisjon risser Lorca opp en klassisk konflikt mellom individ og samfunn, mellom be-gjær og plikt, mellom liv og død. Basert på en nyhetssak som verserte i pressen i datidens Andalucía, skrevet i løpet av fjorten dager og fremført på scenen i Madrid i 1933, har Lorca her levendegjort et tragisk stoff, én kvinne og to menn, en uløselig og lidenskapelig splittelse, iscenesatt på Brudens bryllupsdag. Trukket med av kref-ter som hun forsøker å stenge ute, med en murvegg, to alen tykk, med behersket ekteskapelig samliv, for-søker hun å bekjempe det uavvendelige, men menneskets mørkere sider er for sterke, maktenes mumling umulig ikke å høre. Mytene, månen, kniven - med det andalusiske landskapet som bakteppe utspiller seg en kamp, ikke bare mellom menn, men mellom det realistiske og det oversanselige, det poetiske og det prosaiske, mellom det som var og det som er - mellom samfunnets skjøre barriere og naturens uopphørlige urkraft. Federico García Lorcas poetiske skjebnedrama fra 1932 i norsk oversettelse ved Kari Näumann. Etterord ved Elisabeth Skjervum Hole.
