Henrik Ibsen er Norges mest berømte mann. Skuespillene settes opp over hele verden, interessen er uforminsket. Et dukkehjem er blant de mest oppførte skuespill verden over. Oppføring av teaterstykker var også viktig for forfatteren, og hovedrolleinnehaver var - før som nå - viktig for å fylle salen. Da Et dukkehjem skulle oppføres i Tyskland, nektet datidens store skuespiller å spille siste scenen der Nora forlater sin mann og sine tre små barn for å bli et selvstendig menneske med eget menneskeverd. Ibsen skrev derfor en tilpasset slutt slik at hun ville spille rollen, men understreket at denne slutten ikke skulle brukes flere ganger. Selv i dag er Et dukkehjem et kraftig anslag mot umyndiggjøring og kvinneundertrykking. Ibsen utfordrer oss til å reflektere over hvilke motiver som ligger bak våre handlinger. I Kina har skuespillet satt så dype spor at feminisme i visse strøk betegnes som noraisme. Vigmostad & Bjørke gir i samarbeid med Ibsen-museene i Norge ut de mest sentrale nåtidsskuespillene i nye utgaver. Språket er forsiktig modernisert, og professor Bjørn Hemmer har skrevet et fyldig etterord som setter skuespillene i perspektiv. Våren 2005 kommer Gengangere og Vildanden i samme serie.
