I Rudolf Steiners verk inntar mysteriedramaene en sentral stilling. De oppstod i årene 1910 til 1913 og markerer gjennombruddet for antroposofiens kunstneriske impuls. Handlingen er bygd opp rundt skjebneerfaringene til en gruppe moderne mennesker - bl.a. en kunstner, en tekniker og oppfinner, en lærd forsker - som alle søker veien til en høyere bevissthet.
Gjennom alle fire dramaene utvikler Steiner dette tema. Han setter hovedpersonene i forhold til de oversanselige fremskritts- og motstandsmakter, viser hvordan deres nåværende livsløp er fremgått av tidligere, og lar dem derved, skritt for skritt, utfolde sine dypeste skjebnemotiver. Disse fører på sin side personligheten ut over det subjektive og frem til høyere, mer almengyldige former for felleskap og sosialt samvær.
Således blir denne menneskegruppes liv og utvikling til en speiling av vår tids viktigste impulser, av muligheter og hindringer vi selv stilles overfor og må ta stilling til.
