Det var i syvende klasse på folkeskolen det skjedde, i 1943. Vi hadde hørt lidelseshistorien mange ganger og blitt fortalt om troens gave. Men to sider av historien rev og slet i meg. En streng far som ofrer sin sønn. Et Romerrike somundertrykker det landet Jesus ble født inn i, Jødeland, slik tyskerne undertrykket Norge. Og når lidelsen er over er Jesus død, men Faderen og Romerriket overlever; like strengt opptatt av å dømme levende og døde, og av å undertrykke jøder.
Min hjerne nektet å godta dette. Og mitt hjerte åpnet seg for Jesus, Det Gode Mennesket, et forbilde for alle, og et fritt Jødeland, som et fritt Norge. Jeg ønsket en annen, alternativ, lidelseshistorie!
I dette dramaet er den båret frem av to sterke kvinner. Magdalena er nær mannen hun elsker, Jesus, betatt av hans gjerninger. Maria er nær sønnen hun elsker, Jesus, stolt over hans gjerninger. Men hun er også nær en gud hun påvirker gjennom forbønn; alt satt på spissen ved at hennes egen sønn skal ofres av Faderen hun også tror på.
Så legger de sine planer, med mye kvinnelist. Noen ganger på kant av meglingens bud om å hjelpe frem det beste i partene snarere enn det de mener er til alles beste. Og feller sin kristen-dom, til fordel for Jesus som et lysende gjerningenes forbilde, ikke som .frelse, og et uavhengig Jødeland.
