Innenfor den klassisk greske litteraturen står Lukian (120-180 e.Kr) sitt forfatterskap i en særstilling. Med sin autoritetsfornektende og kritiske holdning kan han betegnes som den mest uklassiske av de greske klassikerne, og antagelig den morsomste! Hans menippéiske satirer og dialoger inneholder gjerne humoristiske og parodiske beskrivelser av over- og underjordiske reiser, til både månen, himmelen og dødsriket, der hovedpersonen alltid er på jakt etter svar på hvordan livet best skal leves: Skal vi underordne oss gudenes bestemmelser, eller bry oss om filosofenes ofte selvmotsigende leveregler? Hva sier dødningene om den saken? Forholdet mellom gudenes makt, skjebnen og menneskenes frie vilje var ett av Lukians yndlingstemaer.
