Soveren danner sammen med På himmelen (2000) og Fortell det ikke (2009) en trilogi. Hvor tre kvinneskikkelser går igjen under ulike navn fra stykke til stykke. I Soveren kommer de til et teater med en idé om en forestilling der Amrita skal spille rollen som seg sjøl. Til slutt blir den beskjedne teaterkonsulent, Tommassen, nedskriver av et drama. Soveren oppfattes som truende ved å sovne hvor som helst - og han nærmer seg teatret. Erling Kittelen har skrevet en treffsikker og alvorlig lek med teaterkonvensjoner. (...) Med 'Soveren' trekker Kittelsen linjen fra det store drama i tragedietradisjon med røtter fra Aiskylos. (...) Teksten er så innholdsmettet at det skulle være en gavepakke for litterære studier. (...) ... stykket åpner seg i et så uendelig vakkert motstykke i siste del, og løftes oppunder taket. Ja, over taket, da den beskjedne teaterkonsulenten Tommassen bryter ut i en hjerteskjærende klagesang over Amritas forsvinning. Den eneste sammenligningen jeg kan komme på er i Den guddommelige komedie hvor Dante møter Beatrice i Paradiset. Marianne Solberg, Vårt Land
