Vinterkorn og vårtunger - dikt

"Vi kjøpte to brukte brudekjoler, sydde inn flere perler og blonder. En dag bakte vi focaccia, la ut pledd på plenen, gjorde i stand et brett med skinker, burrata, melon, radicchio, olivenolje og balsamico. Vi drakk plommevin og prosecco, hørte vingeslag i lufta og måtte alltid se opp mot himmelen, men så bare sola som skinte mellom furunålene. Vi vifta varsomt vekk vepsene fra vinen. Vi delte ett par hekla øredobber, så dumme ut i de flekkete kjolene og var barbeint. Vi blei ikke stukket av veps, men tråkka på kongler og hadde furunåler mellom tærne når vi dansa."

På et sydlig, solrikt feriested oppstår en intens kjærlighet. I et nordisk landskap tar den slutt. Omgitt av det fremmede språket, maten og vinen, luktene og varmen klynger de to kvinnene seg sammen; i det kjente og hjemlige glir de fra hverandre. Det er skakt og sanselig, tett på tingene. Jeget i Rebecca Kjellands samling finner og finner, og slik gjør hun verden til sin ved å benevne den.