Med sine seks diktsamlinger har Per Jonassen etablert seg som en poet «i den øverste divisjonen», slik Klassekampens anmelder formulerte seg om han i anledning boken Natt i et ødeland. Det er det lakoniske og likefremme uttrykket som særpreger Jonassens diktning, og motivene sine henter han gjerne fra det hverdagslige og fra arbeids- og sjømannsliv. Forfatterskapet vitner om en jordbunden poet med et sterkt sosialt engasjement.
I årets bok er det særlig det lille menneskets posisjon i tingenes og varenes forgjengelige verden som poeten setter ord på. Jonassen dikter med omsorg for omstreifere og sjømenn, tiggere og kassadamer, noe han gjør med vidd og humor - til tross for undergangsstemningen.
ALT SOM IKKE FINS
Når jeg ror en pram over et stille tjern
husker jeg mytene om sjøfolk
som styrte inn i sivet
trampet hull i båten og brente seilet
men under min kjøl fins ingen draug
eller levninger som banker i skroget
men en skremt liten abbor
som gjemmer seg i fosterhavets dynn
og verden ville vært en annen
om alle kunne forstå
at skyggen som går over himmelen
er et menneske som ror mot land
