Det tar drøyt åtte minutter for sollyset å reise fra sola til jorda. Åtte minutter og tjue sekunder, for å være nøyaktig. Hvilket betyr: Om sola var en nattbordslampe man kunne tenne og slukke, ville det også tatt åtte minutter (og tjue sekunder) fra lyset gikk til det ble mørkt her nede. I løpet av den tida rekker du å lese et dikt, men neppe en novelle og aldri i verden en roman. Noe som kanskje gjør poesien til den mest apokalyptiske sjangeren?
I Linda Klakkens tredje diktsamling er det nettopp denne unfun-facten som får ramme inn verket. Her går vi ikke en sort sol i møte, men forfatteren skriver om en mor-datter-relasjon, beskjeden i sitt slag, altovergripende i sin enkelthet - et bevis for at livet faktisk lever, selv om det alltid og allerede er dødsdømt.
Linda Klakken (f. 1979) har tidligere skrevet diktsamlingene Mamma, kone, slave (2013) og Skriv ferdig boka om livet ditt (2014).
