Blåvinge

Normanns dikt handler om det vanskelige med å være menneske - sorg, savn og kjærlighet til både mennesker og natur, og et og annet skråblikk på samfunnet vi lever i. Hun ble introdusert for poesi av sin far da hun var 10 år gammel og skrev sine to første dikt allerede den gang. Ett av dem viste veien videre, og diktet preger henne den dag i dag: «Jeg står og ser utover havet.Jeg står og holder en kanne,som rommer vannetifra havetJeg står og ser utover».MB, 10 år