En klassisk engelsk hage søker å etterligne den ville naturen, men er i realiteten nøye komponert av mennesket. En slik park er scenario for diktene i denne samlingen. Denne parken er i kontinuerlig forandring, trær og skulpturer oppstår, bevegelser fryses og mennesker forsvinner. Her møtes kjærligheten og den rå kåtskapen som truer med å ødelegge alt, skape hele verden på ny. Og etter kjærlighetsmøtet: minnets konkrete avtrykk, erindringen om en kropp som var der og nå er borte, møtet i sinnet mellom det vitalt fysiske og det kunstige, tilstivnede. Parken blir et sted å være, et sted der man kan forme tomrommet, minnet om en som er borte.
"Bergsvåg er ein av dei finaste ordkunstnarane vi har i dagens norske poesi. Han utmerkar seg ved ei original biletskaping, men endå meir ved ei energisk vilje til å gjennomføra store komposisjonar gjennom ein intrikat vev av bilete."
Knut Ødegård, Vårt Land
"Henning Bergsvåg skriv fascinerande om natur og kultur (...) Boka ser det menneskelege på begge sider av grensa mellom statua og den som ser på henne. På denne måten oppstår det nokre merkelege og påfallande refleksjonar om mennesket som søker seg ut av seg sjølv og over i tingen."
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen
"Bergsvågs hagevandring er både vakker og foruroligende."
Henning Howlid Wærp, Aftenposten
