I Det er dette som er bålet tar dikteren oss med på tur ut i skogen, over myra, ned i fjæra og fram til bålet. Bålet som vi samles rundt, der ingen sitter øverst eller nederst, og der alle kan se hverandre. Bålet som har lyst opp ansiktene våre gjennom tusener av år. Der himmelen utgjør takhøyden. Bålet som har en egen evne til å få fram det som ellers ikke synes eller blir sagt. Og rundt bålet samles flokken. Kan vi enes om å ikke være perfekte, men ekte, i vår menneskelighet? Kan det være helt ypperlig å ikke være den beste versjonen av seg selv, idag heller? Og kan menneskene henge sammen som en utvidende kraft, som en bisverm, summende gjennom snublende hverdager, skjønnhet, sårbarhet, styrke og håp, på vei mot enhet med naturen? Dette er spørsmål som stilles i denne slagkraftige og visjonære diktsamlingen av Åsmund Seip.
