Epikrisepoesi

«(...)det som i beskrivelser av enkeltskjebner kaller på sympatien og melankolien, reiser seg i lesningen av Stølans dikt til et kollektivt, politisk raseri over alt som svikter, alt vi svikter, ikke fordi vi ikke er sterke nok til å bære byrden, men ganske enkelt fordi vi har muligheten til å la være»