Feltet ligger midt mellom Skien og Porsgrunn - i utkanten av norske, mellomstore byer der industrien og folk etter hvert blir nedlagt. 40 hus hekkelangs med en opprinnelig kollektiv innstilling som langsomt sovner i takt med tidas krav. Feltet blir liksom glemt av tida, det går glipp av fornyelsen og foryngelsen, som tida er så opptatt av. Det blir akterutseilt i verden. Sivilisasjonskritikken i samlingen er present.
Stian Johansen kjenner FELTET innenfra, fra feltets hjerte, og han skildrer feltets folk med et solidarisk sinnelag og vennlig innstilling. Men her er mye humor som absolutt går på bekostning av persongalleriet.
FELTET ligger der fremdeles, den dag i dag, men nå snør snøen ned under gatelyktene som ingen lenger sparker i stykker. Og ingen folk fra feltet tar taxi. Ikke den gangen på 80-tallet og heller ikke nå.
Det er nesten utrolig hva Stian Johansen har fått med seg fra tidsepoker, lokalhistorie, byggefeltet og området rundt. ... Herlige glimt fra en annen tid. ... Morsomme, og lokalt korrekte, ordforklaringer får du også. Vi kjenner vårs igjen, for å si det slik. ... Vi har alle vokst opp et sted, i en eller annen form for nabolag. Med folk som brydde seg og folk som ikke brydde seg. Noen gjør noe ut av det, noe som berører oss andre. Stian Johansen har gjort det med denne lille, men rikholdige boken. La han ta dæ me. (terningkast 5) Helge Ottesen, Varden
