Den på en gang primitive og storslåtte tittelen er betegnende for stemningen i Jóanes Nielsens tiende diktsamling Gudehovud.
Det samme er utgangspunktet i den prosaiske verdenen som er gjennomgående i Jóanes Nielsens lyriske produksjon. Det fornemmes en spesiell fortellerglede i Jóanes Nielsens dikt, som nesten minner om små konsentrerte romaner med store historier og livsanskuelser fra en svunnen tid, alt mens de agerende personene virker merkelig til stede her og nå. Dette gjelder f.eks. diktet der et strømbrudd resulterer i et særpreget besøk da de to trosfellene og reformatoriske hovedpersonene Luther og Melanchton gir seg til kjenne hjemme hos dikterjeget. Det er flere slike luftige perler i diktsamlingen, som hver på sin måte formulerer livets betingelser og sammenhenger. Det er et slitt dikterjeg i en slitt verden vi møter i mange av diktene, en halvgammel dikter vi kan gjenkjenne fra andre tidligere dikt, som med like deler humor og dødsforakt registrerer kroppens aldersbetingede slitasje og legemets gradvise forfall. Nordisk råds jury.
Jóanes Nielsen er færøysk kandidat til Nordisk Råds litteraturpris 2018 for Gudhovud.
Jóanes Nielsen debuterte i 1978 og har sidan gjeve ut både dikt, romanar, skodespel og essay. Han har fått Nordisk dramatikarpris og Færøyanes litteraturpris og er nominert til Nordisk råds litteraturpris seks gonger.
