Årene går. Tiden blir borte. For ikke så lenge siden hadde de to barn i huset, så har plutselig barndommen tatt slutt. Hva står igjen? «All den tiden jeg lengtet etter/ kommer nå.»
Diktene i Hva ville Freud sagt befinner seg i denne ventetiden, blant barna og bøkene, blant koppen med kaffe og glasset med vin. De handler om ensomhet, men også lengselen etter å være alene, og hvordan den ene følelsen kan romme den andre. Diktene om morgenen. Drømmene om natten. Det lyse og det mørke i ett. Hva ville Freud sagt?
Det handler om å observere, om å se, om å være oppmerksom, og så handler det om å følge assosiasjonene fra det ene til det andre, tilsynelatende brudd som samtidig fremstår nær selvfølgelige.
Bare gud kan være perfekt
lærte jeg da jeg ville skrive
derfor la teppeveverne inn feil
i de ferdige teppene
Diktlinjer, livslinjer
jeg mister en tråd
og lar elleveåringen gå
med joggesko i januar
