I lyset til månen har madonna gitt bort smilet til min mor

Boka handler om å miste sin mor altfor brått, altfor tidlig. I dette tidsraset av øyeblikksbilder, som ofte blir en brutal oppvåkning om at ingenting varer, og at tiden sammen er for kort, fører teksten med sine konkrete og minimalistiske haikudikt en dialog med det som fins utenfor og innenfor rommet, det som oppstår og det som opphører. Diktsamlinga er en antydningens kunst om det som er større enn oss selv, døden, og viser den uforklarlige tapsfølelsen med enkelhet og renhet som formunivers i et lite diktkonsentrat om å slippe taket - dikt ved endetid.