Sherko Bekas vokste opp i Sulaymaniya, nord-øst i Irak. Han omtales gjerne som sorgens og motstandens dikter i kurdisk litteratur. Hans poesi ble oppfattet som en trussel for Saddam Husseins styre og i 1987 måtte han flykte. Han vendte tilbake igjen i 1992, etter å ha bodd fem år i Sverige.
Kurderne bor i flere land. Mange bor nord-øst i Tyrkia, nord i Irak og i fjellene i Iran. De er splittet mellom land som har ulike styresett og ulike språk. Ingen av landets ledere bruker kurdisk som språk. Mange steder er det også forbudt å bruke kurdisk språk i skolen eller å utgi bøker og aviser på kurdisk. Det gjør det vanskelig for kurderne å ta vare på kulturarven sin. Vanskelig, men viktig.
I diktene til Sherko Bekas blir historien og menneskene levende. Med enkle ord rommer diktene et stykke hjemland. Diktene har ofte en trist undertone. I kurdernes historie er det mye lidelse. Dikt er en måte å huske på.
