Diktene er rene og klare i uttrykket, formet som små skulpturer, og de er preget av dikterens sterke vilje til å utforske og forsøke å gripe formenes ytre og indre premisser.Samlingen er delt inn i tre konkrete, talende undertitler: Skulptur, Forming, Installasjoner. Utgangspunktet for diktene er nettopp forskjellige former, arkitektoniske eller kunstneriske, som blir utforsket, visuelt og stofflig av et dikter-jeg. å gå gjennom armene til henry moore/som et barn gjennom en mor kan det for eksempel lyde.
Ofte viser diktene til en flytende bevissthet mellom den enkelte skulptur og forestillingen om det levende mennesket, som i diktet
(marmor)
et sovende barn
i ord for det fremtidige
med kinnet hvilende mot
en komplett geografisk drøm
i formenes mediterende barndom
for seinere å våkne
i en marmorflate
med ansiktet løftet av øynenes flukt
og kraniet tynget av sin meningskygge
