Jegerne jager, jonathan sover
sailor j. sover, det vet jeg
solen står snart opp, skyene regner, plantene vokser
barna er litt redde om nettene, veldig glade om dagen
sorg, i åkrene
jeg vil at du skal være klar over hvem jeg kan være
at søvnen er noe som kommer etter tårene, eller
at det var omvendt
vi var alltid to kropper
jeg alltid et barn
når guttene smiler når guttene blir til menn når plantene
det kler meg å være forelsket
og det kler deg å holde et barn i armene dine
tafatte hjertestrømmer
det er ekte nå
I "jonathan og sailor j." er kjærligheten en erfaring knyttet til det erotiske og det destruktive, og til en overlapping mellom jeget og duet. Det er en samling forelskede og fortvilte dikt, som gjennom et luftig, til dels fragmentarisk uttrykk kombinerer populærkultur og klassisk mytologi, og folder møtet mellom to unge menn inn i dramatiske naturbilder: grått hav, orkaner, tåke, viltvoksende planter og dype skoger. Lengali skriver en rykkende, vakker, sterkt kroppslig og uredd poesi, hvor det uavbrutt veksles mellom avstand og lengsel, oppløsning og sammensmeltning, livsbejaelse og smerte.
