Da Rebecca Lindenberg var kommet halvveis inn i langdiktet Kjærlighet, et register, døde Craig Arnold - mannen hennes - på en japansk vulkanøy. Og med det kunne aldri diktet bli det hun opprinnelig hadde tenkt det skulle bli, i stedet ble det dette: en alfabetisert gjennomgang av et liv og et samliv. Oppslagsordene skaper en mosaikk av emosjonelle lysbilder som i sum forsøker å løse en umulig oppgave: å si noe bunnløst om forholdet to mennesker imellom. Diktet er fullt av kunstneriske og mytologiske referanser, injokes paret imellom, intimiteter, anekdoter, utbrudd og avtrykk. Og så man kan si om diktet, som man ofte sier om koret, at helheten er større enn summen av enkeltdelene. De mange små bildene skaper et stort. Kjærligheten. Levende, som alltid.
