Som månen er jeget i disse diktene både eldgammel og akutt nåtidig, både del av det endeløse rommet og nærværende på jorda. På flukt fra krig og trange sosiale rammer, kritiserer jeget makthaverne, sørger over tapet av frihet i hjemlandet, og lengter etter ny tilhørighet. I Khaleda Froaghs univers klinger eldre persisk poesi sammen med samtidens problemer, og skildrer på særegent vis en bevissthet som strekker seg fra Afghanistan til Norge. I evige størrelser som fjellene og elvene finner jeget kraft; i kjærligheten og språket finner hun håp om mulige fremtider. Boka er skrevet fram parallelt på persisk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. ---- -- --- ----- -- ------ --- - -- ------ ----- -- ---- -- ----- ------ - -- ----- --- ----. ----- ------ -- --- - ----------- ----- -------- ------ -- ------ ------ - ---- -- --- ---- ----- -------- - ----- ----- ---- ---. -- ---- ----- ---- --- ---- ----- ------ --- --- -- -------- ----- - ------ -- -- --------- -- ----- ----- ------ --- --------- --- ---. ---- -- ---- -- - ---- --- ------- ---- -- ---- - -- --- - ----- ---- -- ----- --- ---- -- -- ----. --- ------ --- -- ---- ----- -- ---- ----- - ----- ----- --- - ---- -------- ---- --- ------- ---. ---- --- ------ ---- --- --- ------- -------- -- ---- - --- ---- -- -- ------ ----- ----- --- ----- -- ---. «Khaleda Froagh debuterer på norsk med en samling preget av store følelser, fremmedartet billedspråk og underlige stilbrudd. Diktene virker fjerne, men er også pirrende.» Grønlie, Krabben poesitidsskrift «Språk som lyser. (...) Nett pendlinga mellom historia, himmelkvelvingen og det som overskrid den enkelte og det vesle, sårbare og nesten løynde, anten det er «smuget» eller bia, er til stades som ein puls gjennom dikta. Trass i den drøymande rastløysa som pregar diktsekvensane, held dei også fast i noko, i rørlege, gjennomskinlege og overraskande bilete. Dessutan held dikta fast i håpet.» Sindra Ekrheim, Dag og Tid
