Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887-1918) - dikt og epistler

Ved innsjøen Sommen, 1917 -
vannflaten helt stille, en klar og nyslått vår,
ingen ensomhet når deg, ingen død
ennå, men om et år
er bildet tømt, og du har drømt
at gudene har et hjerte.
Så vender dagen brått mot høst,
men ingen dør to ganger
og ingen reiser seg og går
fra dødens gjestebud.
Det regner i ditt fravær,
men heldigvis, det finnes trøst:
et vennskap, et vennskap, et vennskap.

Poeten og kunstneren Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm døde av tuberkulose 31 år gammel, på Romanäs sanatorium, beliggende ved Sommens bredd i Jönköpings län, Småland. Löwenhjelm etterlot seg en rik samling med upubliserte dikt, tegninger, dagboknotater med mer; verkene ble forvaltet av venninnen Elsa Björkman og utgitt posthumt.

Rune Christiansens "marginalia" til kunstneren er en hyllest og en sorgsang, og samtidig en samtale, om naturen, om dødens nærvær og om diktningens og troens trøstefulle kraft. Slik oppstår et slags overskridende vennskap idet Löwenhjelms avbrutte gjerning får nytt liv gjennom Christiansens henvendelse.