noen sier
at over familien hviler det en forbannelse
en tåke som sniker seg inn i kvinners kropper
så det kun fødes jentebarn
tåken er hvit og kald
en fremmed hånd
i kroppen
«Med restene av mine hender» er en rik og befolket bok om migrasjon, ritualer, sorg, forskjønnelse, avmakt og magi. Gjennom et mylder av stemmer, et slags kor av nære og fjerne slektninger - foreldre, sønner og døtre, onkler, tanter og besteforeldre - gir disse diktene liv til en stor og utvidet familie, splittet mellom et her og et der. Det er på samme tid en omfavnelse og en konfrontasjon, fylt av lukter, syn, farger, gjenstander og fortellinger. «Med restene av mine hender» er skrevet i et språk som både er innlevd og distansert, varsomt og rått, ømt og sviende. Det er en bok om en families regler, smerte og kjærlighet, og om kraften og makten i kollektivet.
