«NĂ„r Oswald gjendikter Iliaden som en âmuntlig gravplassâ, er det ikke overraskende at hun gjengir og dikter i bilder som stort sett er gjenkjennelige gjennom tusener av Ă„r. Vissheten om at trojanernes og grekernes dĂždsĂžyeblikk ligner dĂždsĂžyeblikkene som inntreffer i nĂ„tidige kriger, ledsager utgivelsen som en skygge, men blir sjeldent uttalt direkte.
Sjokkeffekten blir derfor stor nĂ„r poeten mot slutten av diktet Ă„pner en liten port fra antikken og frem mot vĂ„r egen tid. Trojanernes fremste helt Hektor dĂžr ogsĂ„, âsom alle andreâ, og blir beskrevet lik en som âpleide Ă„ svippe hjemom tunghĂžrt av vĂ„pengny / og stĂ„ i full rustning i dĂžrĂ„pningen / lik en mann som ruser inn og lar motorsykkelen stĂ„ / pĂ„ tomgangâ. Motorsykkelen blir en kilevink av en pĂ„minnelse om den ene fortapte Hektor, og de mange, mange som ligner ham. Og nĂ„r de dĂžr, kommer de aldri tilbake, men vi kan erfare dette sammen: â[s]om nĂ„r gud kaster en stjerne / og alle ser opp / for Ă„ se piskeslaget av gnister / og sĂ„ er det borteâ. Og idet denne forgjengelighetens strofe lyder for andre gang, konkluderes det mektige verket om tap og minne. Utgivelsen levner ikke tvil hverken om det antikke eposets stadige kraft, eller Oswalds begavelse. Minnesmerke er et usedvanlig sĂžrgelig og usedvanlig godt dikt.»
- Anna Serafima Svendsen Kvam, Morgenbladet
«Det hĂ€r Ă€r Ă€ndĂ„ en poet som gör vĂ€rlden större och vackrare. England har inte fĂ„tt en enda Nobelpristagare som i första hand har varit poet, om man inte rĂ€knar med den naturaliserade amerikanen T.S. Eliot. [âŠ] Det vore en försummelse att inte ta chansen och ge det till Alice Oswald. [âŠ] Att som svensk lĂ€sa en diktsamling pĂ„ engelska överförd till norska sĂ€tter Ă€nnu starkare fokus pĂ„ översĂ€ttningen som princip. Redan Oswald har ju med dikterna stĂ„tt för en översĂ€ttning. DĂ€rmed skapas översĂ€ttning â eller tolkning â i flera led, med den hĂ€r boken.»
- Björn Kohlström, Bernur
«Ei gjennomdikting av Iliaden og ein sÞrgjesong om krig som fÄr namna bak tala og menneska bak namna til Ä lyse.»
- Eivind Myklebust, Klassekampen â Ă„rets beste bĂžker
«Denne diktboka dreier seg tilsynelatende om antikkens trojanerkrig. I realiteten dreier den seg om krig som sÄdan. Om at krig egentlig gÄr ut pÄ Ä angripe fienden mentalt, og slik provosere fram forvandlinger i menneskesinnet.»
- Espen GrĂžnlie, Dagbladet â Ă„rets beste bĂžker
«Alice Oswalds Minnesmerke er en av de sterkeste dikteriske vitnesbyrdene jeg har lest om den avgjÞrende forskjellen mellom viljen til Þdeleggelse og viljen til liv.»
- Espen GrĂžnlie, Krabben â Tidsskrift for poesikritikk
«Med Homers Iliaden som fÞrelegg skriv britiske Alice Oswald fram poetiske og bevegande vitneutsegn om krig, dÞdsaugeblikk og sjeleliv der rekka av komprimerte soldatbiografiar framstÄr som hÞgst partikulÊre og likevel pÄtakeleg universelle.»
- Margunn Vikingstad, Morgenbladet â Ă„rets beste bĂžker
«Same korleis ein vurderer omsetjinga til Oswald, er dette langdiktet ekstremt verknadsfullt, ogsĂ„ nĂ„r samanhengen med Iliaden er neddempa. Poeten presenterer slik krigen pĂ„ eit menneskeleg nivĂ„, som elles ofte blir borte i troppeflyttingar, tapstal, heltemot og maktkampar, for i Minnesmerke blir ein konfrontert med kva krigen verkeleg produserer pĂ„ det menneskelege planet: namnlaus dĂžd pĂ„ dĂžd, ny vald, ny sorg. [âŠ] Det er bra at Oswalds dikt finst pĂ„ norsk. Klagesongen gir hĂ„p. Og han gir trĂžyst.»
- Sindre Ekrheim, Dag og Tid